Jeg bare elsker Hellas, - med sine mange små og store øyer spredt utover i Middelhavet. En liten ferietur dit med jevne mellomrom er bare lykke! De mange tavernaer i landet utgjør mye av sjarmen, og i tillegg til fantastisk god mat og drikke og et åpent og gjestfritt folk, er Hellas et land jeg ofte drømmer meg tilbake til. Hellas har mange øyer å velge mellom, - i tillegg til fastlandet...
Skiathos har jeg besøkt to ganger, og drar gjerne tilbake. Navnet sitt har øya fått fordi den en gang ble liggende i skyggen av fjellet Athos (på fastlandet). Lyset falt en gang så spesielt over Athos at skyggen (som betyr ski på gresk) av fjellet dekket hele Skiathos, og dermed fikk den vakre øya sitt navn.
Skiathos hører til øygruppa Sporadene i Egeerhavet, og ligger øst for det greske fastlandet. Skiathos er den minste av de bebodde øyene, med sine 46 kvadratkilometer og har ca. 6.000 innbyggere. (Andre bebodde øyer i øygruppen er Skopelos, Alonissos og Skyros.) Skiathos er en av Hellas' grønneste øyer, med sine mange pinjetrær, oliven-, eukalyptus- og eiketrær. Her er det veldig fruktbart og landskapet er kupert. Fjelltoppen Karafiltzanaka er høyeste punkt og måler 433 meter over havet.
Inn for landing - over hustakene...
Denne øya er så heldig å ha flyplassen og er dermed hovedsete blant øyene. Og det er ikke hvilken som helst flyplass! Den er bitteliten, og når flyene letter og lander ser det ut som de snitter hustakene. Bare se på Thomas Cook flyet, som går inn for landing. De som bor her, syns nok det er godt det ikke går så mange fly om dagen...
Begge gangene jeg har besøkt øya har vi bestilt med Lilleput Reiser, - et lite, men veldig hyggelig reiseselskap, som ikke finnes lengre, iallfall ikke i helt samme format.
Flyturen fra Gardermoen starter tidlig på morran, og reisetiden er ca. 3 1/2 time, og går så fort at jeg ikke rekker å ta opp hverken boka eller strikketøyet. Og begge gangene har vi vært her på slutten av sesongen, helt sist i september. Men været er fortsatt stabilt og bra og badetemperaturen er rundt 25 grader.
Med Lilleput til hotel Villa Christina
Året er 2015, det er på slutten av sommer-sesongen, og vel ute blir Heidi svigerinne og jeg møtt av reiseleder Helge, som sender oss til en minibuss. Vi stiller klokka en time fram, som nå viser 12:00 gresk tid. Bussturen fra flyplassen og inn til Skiathos by går langs kysten, og tar 10-30 minutter, så dette går fort. Vi stopper og slipper av turister ved flere hoteller langs veien, og så er vi oppom et hotell som ligger 800 meter opp en bratt bakke, og vi tenker at det er greit vi ikke skal bo her. Vårt hotell ligger ikke så sentralt til det heller, på kronglete små veier, gjennom en pinjeskog, og lengt vekk fra sentrums-hotellene. 900 meter fra buss-stopp nr. 13 og nærmeste supermarked. Men du verden, - så koselig og rolig plass!
Villa Christina***+ har en flott, men meget rolig beliggenhet på Kalamari-halvøya, like ved en av de beste stendene på øya. Anlegget består av flere bygninger i en stor hage med et frodig parkområde. Ikke et party-sted, men fantastisk hvis du ønsker ro og hvile i ferien.
Vi får tildelt en veldig koselig to-roms leilighet i 3. etasje i bygget nærmest parken, og med utsikt til sjøen. Stue med kjøkkenkrok og et stort soverom med en diger dobbeltseng, og leiligheten har en stor veranda. Her er kjøleskap, stekeplater og vannkoker, så vi får varmt vann til pulverkaffen. Det er det viktigste! Etter utpakkingen kommer sulten og en nydelig lunsj ved bassenget; gresk salat med tzatziki og ferskpresset fersken-juice, er bare helt himmelsk. Ingenting smaker som gresk salat i Hellas! Dette er ferie - nå er vi i gang!
Til super'n etter vann, og en liten familiedrevet taverna
Som så mange andre steder i Hellas, drikker de ikke vann fra springen, så vi må fort av gårde for å kjøpe noen vannflasker. På ettermiddagen tar vi turen gjennom pinje-skogen, i slak nedoverbakke de 900 meterne til mini-markedet ved hovedveien. Der har de alt vi ønsker oss, og mere til, så vi bærer tungt hjemover. Men senere får vi beskjed av Helge at de bringer varer hver ettermiddag, så det skal vi nok benytte oss av.
På vei nedover oppdager vi et skilt påtegnet en stor, rød gryte; "Taverna Stathis". Trappene bukter seg nedover lia og forsvinner. Spennende? Vi sjekker ut stedet før vi rusler tilbake, og det var ikke vanskelig å bestemme seg; her skal vi spise i kveld! Det er dødt og stille her nå, men sååå koselig, med småbord innimellom oliventrærne. Vi treffer en fin, eldre dame som forteller at ho drev restauranten tidligere, men har nå leid den ut til yngre krefter. Vi må bare benytte snarveien gjennom hennes hage og ho viser vei opp den bratte trappa, snarveien opp til vår vei. Tilbake i leiligheten er vi strup trøtte og kjempevarme. Heidi tar en dukkert i bassenget, mens jeg tar en iskald dusj.
Info-møte med Lilleput og middag på "Stathis Lia"
Som alltid når du reiser charter, er det infomøter, så klokka 18:30 er vi klare i hotell-baren. Vi er en fin, liten gjeng og mange stopper igjen for å melde seg på utflukter. Vi bestemmer oss for "Mamma Mia"-tur onsdag kl. 10:00. Vi bare elsker Abba-sangene og det skal bli gøy å komme til den lille øya med alle trappene. Men nå er vi veldig klare for middag, og magen rumler skikkelig...
Så vi rusler nedover bakkene igjen, og vi aner at dette kommer til å bli en godt kjent vei for oss etterhvert. Vi blir ønsket velkommen og vist et bord. Rundt den lille plassen står bordene, med rødrutete duker, hulter til bulter. I trærne henger det malte kalabas-frukt og stedet lukter av stekt kjøtt. Folk småprater og koser seg. Vi velger lammekoteletter med kokt sukini (squash) og båtpoteter. Til forrett velger vi fried sukini, - min favoritt! Maten smaker helt nydelig og den lille mugga med rødvin forsvinner fort.
Hjemturen er steinmørk, - så glad er jeg for at det finnes lommelykt på mobilen. Det er mange trappetrinn som skal forseres før vi kommer opp til veien. Vel oppe oppdager vi at det er noen gatelykter, men det er veldig langt mellom dem. Vi får med oss en nydelig solnedgang og syns vi har vært på øya lenge allerede.
Enkel frokost var mer enn rikelig
Vårt møte med den "enkle" frokosten var litt av en overraskelse. Det sto i papirene at frokosten var enkel, men dette var mer en rikelig, spør du meg. Kokte egg, ost & skinke, fetaost, biff-tomater, oliven, sjokoladepålegg, honning og syltetøy. I tillegg er det cornflakes, youghurt m/fruktcoctails og crossanter. Appelsinjuice, vann og kaffe. Hva mer kan en ønske seg? Jeg spiser mine to skiver uansett... Vi er mette og mer enn fornøyde!
Stranda venter - dette blir en høydare!
Når en planlegger å reise på ferie til "syden" inngår det jo gjerne badeferie samtidig, og nå gleder vi oss veldig. En av grunnene til at det er så populært å reise til Skiathos, er de fantastiske strendene, og her ligger de som perler på en snor. Øya har en 44 km lang kystlinje og har hele 60 strender, og Koukounaries (sørvest på øya) er en gang kåret til verdens 7.nde beste strand. Stranda som ligger nedenfor halvøya Kalamaki, hvor vi bor, heter Vromolimnos. På andre siden av halvøya, mot Skiathos by ligger Kanapitsastranda. Vår halvøy skal visstnok ha en veldig fin jogge- og spaser-rute rundt halvøya, hvor det finnes flere småstrender, samt benker, hvor man kan sette seg ned å nyte den vakre utsikten mot havet, Skiathos by og Skopelos.
For å komme ned til stranda fra åsen der vi bor, er det en snarvei gjennom skogen, men det er mer som en sti å regne, og det er en lang og kronglete, bratt bakke, ca. 400 meter. Det går fort og greit ned, men hjem igjen er du ganske så svett innen du når toppen, men du blir vant til det.
Vromolimnos-stranden - en nytelse for hele kroppen
Da vi endelig er nede, går vi gjennom en liten "port", og der åpenbarer stranda seg. Og den er virkelig fin! Blått hav, helt vindstille, bare en liten bris. Stranda er akkurat passe stor, ikke så mye folk og rikelig med senger og parasoller. (Mulig det er fordi det er på slutten av sesongen.) Her er også et lite vannsport-senter for de som vi prøve seg utpå, og det er flere spisesteder og barer i nærheten. Flott er det at de også tar bestilling ved sengene, - så det er bare å bestille det en måtte ønske.
Vi betaler EUR 7,- for to solstoler og parasoll. Vannet er bare så fantastisk, minst 25-26 grader. Helt ren bunn og ikke langgrunt. Det er rett og slett himmelsk! Vi koser oss, slikker sol og leser. Får med oss både is-frappe, lunsj med ost&skinke-toast og ferskpresset appelsinjuice.
Da klokka nærmer seg 15 tar vi et siste bad, slenger sarongen rundt livet og tar fatt på bakken i våt badedrakt. Det er kjempelurt og veien føles ikke lang. Vel tilbake på rom nr. 303, med litt sjøutsikt og kjempe-veranda, tar vi en dusj og gjør oss klar for bytur. Vi skal være med på byvandring med Helge i Lilleput kl. 18:00. Den er gratis, og frammøte er ved buss-stopp nr. 4.
Øya med en vei i sør og mange buss-stopp
Det geniale her på Skiathos er at bussen går fram og tilbake hele tiden, langs sørsiden av øya. Fra Skiathos by - buss-stopp no. 4 - til enden av badestrendene - no. 26. Det eneste du bør huske på er hvilket buss-stopp du skal av på. Det er nok mye enklere enn å huske mange vanskelige, greske navn, så det er virkelig smart. Og bussen, den går når den er full, - iallefall på kveldene. Men det går en buss fra byen (4) og en fra Koukonaries (26) hvert kvarter, så uansett er det ikke så lenge å vente, for strekningen er ikke så lang.
Det er veier ellers på øya også, men da må du leie bil for å komme deg rundt. Men du blir bedt om å kjøre forsiktig, da veiene er smale og oppe i fjellene er det ofte store sprekker og ujevnheter. Spesielt med mountainbike og moped må man se ser godt for! Men øya har også mange flotte turstier, hele 25 i alt, av varierende lengde og vanskelighetsgrad. Nordsiden av øya er ypperlig for dem som liker å klatre. Det oppfordres også til å besøke øyene!
Byvandring i Skiathos by
Det hyggelige med å reise charter, er at du gjerne får være med på en byvandring, og da blir du gjerne kjent med flere, hvis du ønsker det da. Og den 1 1/2-times byvandringen i dag, den er på reiseselskapets regning, men uansett hvordan du reiser vil jeg anbefale en by-sightseeing. Det er flott å bli litt kjent med byen, både historisk og for å vite hvor ting er, og tips om spisesteder og annet får du også med på veien. Og smart er det å få med seg dette tidlig i oppholdet.
Vi går i raskt tempo gjennom pinjeskogen og er spente på å se byen. Vel nede på stoppested nr. 13 blir vi stående å vente. Plutselig stopper en taxi og åpner døra; "Skal dere med bussen? Den er stappfull på denne tiden når alle skal hjem fra stranda, så bli heller med meg!" Han skal ha 8 euro og vi slår til. Og han snakket nok sant, for flere vi prata med senere fortalte at det er stappfullt på bussen mellom kl. 11-13 og 16-18 (til og fra strendene). Turen til buss-stopp nr. 4 går kjapt, og han peker nedover til høyre; "mainstreet". Men vi venter selvsagt her, og kjøper noe kjølende imens.
Liten, intim og kjempekoselig
Presis klokka 18 kommer guiden Helge, og vi er en god gjeng; 18-20 stykker. Første stopp er "vannposten" ved stoppested 4, hvor det er klart og friskt kildevann. Her på Skiathos kan vi ikke drikke vannet i springen (bare til tannpuss og hvis du koker det), så vannpostene rundt i byen, det er flere av dem, blir ivrig benyttet av grekerne. De kjøper aldri vann, men kommer og fyller opp vanndunkene sine. Så når du ser disse vannpostene, - husk å fylle vannflaska di!
Rett ned gata fra nr. 4, ligger det lokale "helsesenteret", og nederst i denne gata er det også greit å parkere hvis du har leiebil. (Også tilsvarende på motsatt side av byen.) Vi rusler nedover mot hovedgata "Papadiamantis", som er byens travleste gågate. Her finnes en rekke kafeer, restauranter og spennende butikker, og ut fra hovedgata går det smale sidegater på begge sider. Her er det lett å gå seg vill, men du finner alltid tilbake, enten til gågata eller du havner nede ved sjøen. For hovedgata går helt ned til havna; "new port".
Ikke bare grønn, men også "diamanten" i Egeerhavet
Helge forteller at Skiathos by er bygget rundt to kirker og har rundt 3.000 fastboende. Her er alt basert på turisme. Her er alt fra små, enkle familiedrevne tavernaer til franske og italienske restauranter som serverer utsøkte delikatesser. Her er nok av plasser å slå seg ned for å hvile slitne føtter enten du bare vil ha litt å drikke, eller er klar for en skikkelig middag. Vi får tips om hvor de beste restaurantene befinner seg, og har du bodd her en stund så får du nok noen favoritter.
Her på øya har man funnet levninger etter bosettinger fra ca. 700 år f.Kr. Den gangen bodde menneskene vest for havneområdet i Skiathos by. Historiebøkene forteller at øya har vært under kontroll av Athen, Sparta og det gamle Roma.
Under den tyrkisk-okkuperte perioden herjet det pirater i farvannet rundt øya. Skiathos by overga seg på 1300-tallet, og innbyggerne flyttet da opp til borgen Kastro, som ligger nord på øya. I 1821 begynte frihetskrigen mot tyrkerne, og et par år senere fikk Skiathos sin etterlengtede frihet. Da kunne innbyggerne flytte tilbake til Skiathos by, som også i dag er øyas hovedsete.
Jeg leste også en plass at Skiathos blir kalt "Egeerhavets diamant" på grunn av det eventyrlige landskapet og det er ikke vanskelig å forstå.
Klokketårnet og utsikt fra St. Nicolaus-kirken
Vi går i trange smau og opp utallige trapper, som ender oppe ved St. Nicolaus-kirken på en høyde over byen. Her har vi en fantastisk utsikt og får oversikt over hele byen og øyene. Vi ser både den gamle og den nye havna, og får også med oss en slags vannshow som foregår nede på havna.
Vi kan se den lille halvøya Bourtzi, som deler Skiathos havn i to. Der ute var det et gammelt fort, som ble bygget av Gizi-brødrene, som regjerte over Skiathos i 1207. Rundt øya var det ugjennomtrengelige vegger, og det var to tårn ved hovedporten. Det skal visstnok også ha stått en liten kirke inne i fortet, Agios Georgios kirken, men populært kalt "Kastelli tou Agiou Georgiou" (St. Georg borgen.) Fortet ble ødelagt i år 1660 og okkupert av admiral Francesco Morozino. Etter utfrielsen i 1823 ble det bygget sykehus på øya, og i 1906 kom det skole midt på halvøya. Bysten av Alexandros Paradiamantis (kjent gresk forfatter) står fortsatt på plassen sin ved inngangen til skolen, og har stått der siden starten i 1925.
I vår tid er øya et populært sted for hvile og rekreasjon, med furutrær og vakker utsikt. Det ligger et moderne designhotell der, og den gamle skolen er blitt til kulturhus, som rommer både konferanserom og sommerteater.
Øya som er kjent for "Mamma Mia-filmen"
Vi har selvfølgelig sett filmen "Mamma Mia", med alle de fantastiske Abba-låtene. Og både her på øya, og Skopelos - naboøya - hvor det meste foregikk, har selvfølgelig blitt preget og kjent for filmen, og bruker den som reklame for alt det er verdt.
Det er jo artig å være her, å se klokketårnet, og på det grønne gjerdet her hang den gule postkassa der Sofie postet brevene til de tre fedrene sine. En restaurant nede i lia bærer navnet "Sofie´s familie", inspirert av Abba-filmen. Vel nede igjen går vi langs den nye og den gamle havna. Her er det utrolig koselig! Vi ser "Mamma Mia"-båten komme inn etter endt tur, og Helge tar oss med til båten som ble brukt for å frakte "søstrene" ut til Skopelos og kaia hvor "fedrene" kom for sent til båten.
Et yrende natteliv
Vi får høre at etter et godt måltid mat på en av byen restauranter, trekker både grekere og turister seg nedover mot havneområdet i byen. Der samles feststemte mennesker for å ha det hyggelig sammen, da bysentrum på denne tiden av døgnet syder av et yrende natteliv med mange barer og diskoteker. Mye av nattelivet holder også til i sin egen gate kalt "The Strip", som ligger et godt stykke fra sentrum. Andre finner fred og ro i intime og romantiske bakgårder.
Senk skuldrene for her er det grekerne som bestemmer
Her på Skiathos går livet sin sakte gang, med vennlige og hjertevarme grekere som gjør hva de kan for at turistene skal trives. Her er det ikke vi som bestemmer tempoet, sier Helge, så det er bare å tilpasse seg den intime atmosfæren og nyte livet i gatene, på tavernaene, på kaféene og på strendene. Vi oppfordres til å puste ut og legge igjen stress og høye skuldre hjemme. Like gavmild som den greske solen fremstår Skiathos som et gjestfritt paradis.
Byvandringen avsluttes med å ønske oss god ferie, og håper vi vil trives og komme tilbake en dag! Vi er allerede bergtatt, så en skal ikke se bort ifra det...
Kvelden avsluttes på restaurant
Favoritt-restauranten til vår guide er "1901", som ligger i den gamle delen av byen. Men det var nok ikke bare han som hadde den som sin favoritt, så da vi sultne som ulver entrer restauranten, får vi beskjed om at det er helt fullt. Tips; bestille bord!
I stedet havner vi på nabo-restauranten "To palouki", som har godt med ledige bord. Lamkleftiko, servert i matpapir i gryte er ikke det beste kleftiko'en vi har smakt, men mette blir vi og servicen er det ingenting å utsette på.
Mørket kommer fort her nede, og vi finner tilbake til Papadiamantis, hovedgata, og rusler langsomt nedover mot havna mens vi får med oss livet i gata. Fristelsen blir stor da vi oppdager at de sender Mamma Mia-filmen på storskjerm på "utekino"i gågata ikke langt fra havna. Vi ender opp med to billetter til forestillingen kl. 21:30 i morra kveld. Vi spør den hyggelige dama med billettene om hvor det er lurt å ta bussen ifra, og ho mener vi bør gå til buss-stasjonen helt øst i havna og ta bussen derifra; "Da får dere iallfall plass! Siste buss går 00:30".
Vi skjønner snart hvorfor folk spanderer på seg en taxi hjem fra byen. Det er kun en buss, og den blir etterhvert så full at folk står som "sild i tønne". Det er omtrent ikke mulig å bevege seg, og langt mindre komme på bussen på stoppestedene. Billettøren åler seg frem og roper ut stoppested-nummerne etterhvert som vi kommer til dem. Det er stummende mørkt og det blir nokså komisk. Vi har seter, og da mannen skriker ut no. 13, må vi brøyte oss fram og kommer oss bak til utgangen og skritter ut, men havner langt nedi veigrøfta i stummende mørke. Vi ser baklysene på bussen, men ellers ingen ting. Mobilen er god å ha igjen, og vi skimter etterhvert gatelyset ved buss-stoppen på motsatt side av veien.
Vi kommer oss over og tar fatt på hjemveien med lyset fra mobilen, mens vi hører sirissene spille av hjertens lyst. Hjemme på verandaen blir det hvitvin, druer og peanøtter, mens vi prater om den ville bussturen vi var med på. Neste gang blir det taxi på oss!
Kanskje du også vil lese;