Å reise til Uganda uten å dra på safari, - nei, det går nesten ikke an. Dessuten er det spennende å få se de ville dyrene i sitt rette element. Vi "klemmer inn" en to dagers safari i vårt tette program, selv om vi vet det kommer til å bli slitsomt.
Jeg har lest boka og sett filmen "Mitt Afrika" - om Karen Blixens liv på farmen i Kenya på begynnelsen av 1900-tallet. Det jeg forbinder med safari er ville dyr, tropehjelm og spenning, så jeg har gledet meg utrolig til nettopp en safari-tur. Det er ikke hver dag en er i Afrika, - dette er første gang for meg!
Visste du at ordet "safari" på swahili betyr å "reise". Når det snakkes om safari, tenker jeg på å se og fotografere ville dyr, men den opprinnelige formen for safari oppsto på savannene i det østre Afrika, og da var formålet å jakte på dyrene. Heldigvis er det ikke sånn lenger.
For oss denne gang, blir det bare en overnatting, og jeg er redd det blir litt lite, iallfall hvis en vil se noen av de store kattedyrene; leopard og kanskje løve, for da må en på nattsafari eller kanskje tidlig på morran. Men uansett vi får iallfall sett noe...
250 km fra hovedstaden Kampala
Vi har kjørt i mange timer nå, for selv om Lake Mburo bare ligger 25 mil fra hovedstaden, er det ikke akkurat norsk standard på veiene her, og vi har hatt mange stopp underveis. Først på Ekvator, hvor vi måtte foreviges ved SN-merket. Så hadde vi en stopp hvor vi tok på sønnen til mr. bishop; Asaph, som tidligere har jobbet på Lake Mburo nasjonalpark. Han har tilbudt å guide oss rundt, og det sparer vi litt penger på. For å være på safari, det er dyrt, og det kan en jo forstå. Det er jo ganske mere tungvint langt inni bushen her, enn på et hotell inne i byene. Vi måtte også stoppe for å ta ut UGX - ugandiske shilling - for Asaph ville betale kontant, siden han hadde sine egne priser for oppholdet. (De tar kredittkort på lodgene.) Mens vi følte vi var "Olsenbanden på bank-raid" igjen, der vi omtrent måtte tømme tre minibanker før vi var fornøyde og fikk ut våre millioner. En merkelig følelse...
Litt info om Lake Mburo, dyre- og fugle-liv og historie
Underveis forteller Asaph oss om Uganda og sier at landet er rikt og har fått mange gaver fra naturens hånd. Her er tropisk regnskog, og det er et veldig fruktbart og grønt land. Landet har mange dyr du ikke finner andre steder og Lake Mburu har sin egen historie.
Lake Mburo National Park er en kompakt liten perle, som ligger beleilig nær motorveien som forbinder Kampala til parkene i Vest-Uganda. Det er den minste av Ugandas savanner og nasjonalparker, og berggrunnen her er gamle bergarter som dateres tilbake mer enn 500 millioner år.
Parken er 370 kvm stor og 20% av parkens overflate er våtmarksområder. Her er hjemmet til 350 fuglearter og mange dyr; slik som sebra, impala, eland, bøffel, oribi, apekatt, giraff, leopard, flodhest, krokodille, hyene, topi og mange flere. Dessverre for oss finnes det ikke elefanter her, og det gjør også til at vegetasjonen ikke blir "temmet" på samme måte som i andre parker, så her er mye skogsområder.
Dyrelivet har blitt eliminert flere ganger pga. parkens usikre fortid. Det å prøve å kvitte seg med tsetse-fluer, bygge veier til rancher og til slutt problemet med krypskyttere, det gjorde et dypt innhogg i dyrebestanden. Nå går 20% av parkens inngangspenger til å finansiere lokalsamfunnsprosjekter som bygningsklinikker og skoler. Det er positivt!
Endelig ved målet; Rwakobo Rock-lodgen
Endelig nærmer vi oss, etter å ha kjørt på den røde veien som er full av humper og hull. En plass er veien fyllt med vann og vi sitter med hjertet i halsen, kommer vi over? Det gjør vi, - men dette tar tid, Afrika-tid! Imens har det plutselig blitt mørkt, sekk mørkt, - men månen "smiler" til oss oppe på himmelen. (Det er noe jeg syns er fascinerende når en reiser rundt; hvordan månesigden endrer seg etter hvor du er i verden.) Lysene fra bilen skremmer opp harer og forskjellige fugler som befinner seg midt i veibanen. En plass overrasker vi en hel flokk med antiloper. Så endelig er vi ved målet vårt; "Rwakobo Rock"-lodgen. Den ligger rett på utsiden av nasjonalparken og er sånn midt på treet prismessig. Klokka er rundt 8 pm og jeg har gått glipp av solnedgangen. Den har jeg hørt er så fantastisk, og jeg hadde ønska meg noen bilder, - men vi rakk ikke fram denne gangen...
På parkeringen blir vi møtt av Isac, som viser vei i mørket bort til lodgen og resepsjonen. Vi får servert hibiscus-saft og de spør om vi ønsker middag. Vi ser på hverandre og sier "ja takk". Det er rene avmagringskuren dette her, for vi spiste frokost klokka 07! Etter det har vi spist en grilla banan,"gondja", en kaffe latte og noen aprikos-kjeks som vi hadde med fra Norge. Vi får servert tomatsuppe, fylte auberginer, kylling og poteter eller fisk og ris. Sitronpudding til dessert. Det er som å komme til himmelen!
Overnatting på Hornbill House
Etter maten følger Isac oss til hytta hvor vi skal sove; "The Hornbill House". Det er godt vi har mobiler med lommelykt, for det er steinmørkt her! Vi tre damene i øverste etasje og mannfolka i etasjen under. Kjempefint og koselig. Her er det myggnetting rundt sengene og et flott bad innenfor soverommet. Vi er kjempeslitne og sovner fort.
Jungel-lyder og et fantastisk morgenlys
Dagen begynner tidlig i jungelen, og det er fantastisk å høre fuglesangen og alle de fremmedartede lydene som toner i mot meg da jeg kommer ut rundt 06:15. Lyset er også veldig spesielt.
Etter en nydelig frokost er vi klare for safari, og litt over kl. 08:00 møter vi guiden Isac og sjåføren Simon. Vi setter oss i landcruiseren og kjører mot Nshara Gate, som er inngangen til parken fra nord. Det er to innganger til og ved begge inngangene er det lodger. Inne i selve nasjonalparken er det et dyrere overnattingssted og to plasser det går an å campe med telt.
Ved inngangen betaler Asaph for å komme inn. Her er grensevakter med gevær, bestemte, men veldig hyggelige. Vi kjører langs "Zebra Track" og både guiden og Asaph forteller om parken.
Game-drive i Lake Mburo
Vi har ikke kjørt langt før vi møter antiloper, vortesvin og mange nydelige fugler. Så plutselig kommer sebraene løpende, også så nære. Så gøy! Biskop James har aldri vært på safari før, så han storkoser seg som en unge. Vi ser topi, eland, impala, defessa waterbuck (alle antilopearter), afrikansk bøffel, mange apekatter og utrolig mange flotte fugler. Blant annet var det moro å se disse majestetiske grå kronetranene, som er Ugandas nasjonalfugl, på nært hold.
Cruise på Lake Mburo
Vi kjører ned mot innsjøen for nå skal vi på båttur. Vi må passere nok en kontrollstasjon med bom og kjører mot Rwonyo Rest Camp, hvor det går an å overnatte og her ligger det også en restaurant. Her ligger småbåtene på rekke og rad, men vi skal bruke den store båten, og må ha på redningsvester, enten vi vil eller ei. James har kjøpt bananhatter til oss alle, så vi syns vi må ta dem på, selv om jeg føler meg mere vel med capsen.
En hyggelig kar kommer og presenterer seg og skal guide oss på sjøen. Han er veldig kunnskapsrik og vi får ganske snart se flodhestene som ligger og vaker i vannflata. Her er det også mange flotte fugler og vi fascineres av den afrikanske fiskeørnen som sitter høyt til værs i de kjempestore trærne. Langs vannet er det mye papyrus.
Krokodillen kommer
Plutselig får vi se enn stor krokodille som sikkert har ligget og solt seg på bredden. Den hører nok vi kommer og beveger den svære kroppen ganske så grasiøst og raskt mot vannflata. Det går så fort at kameraet ikke rakk å få med seg hendelsen, men vi har sett den.
Lunsj på Kimbla-Montana-lodgen
Tilbake i bilene går ferden mot Kimbla-Montana telt-leir, hvor vi skal spise lunsj. Det er en lodge i øvre prisklasse og spisestedet og fellesrommene er vakkert møblert.
En liten og intim luksusleir, i en vakker setting med en avslappet atmosfære. Dette er også et ideelt sted å nyte den afrikanske villmarken og starte eller avslutte en safari i Uganda. Lodgen ligger på en bakketopp, og her nyter vi en tre-retters middag mens vi skuer utover et fantastisk landskap. Vi tar oss god tid og slapper godt av etter maten.
Neste stopp er "Ørnereiret" - Eagle's Nest
Så blir det å følge Impala Track-ruten i ca 10 km mot Sanga Gate, utgangen på vestsiden av parken. Her blir det stopp og sjekking igjen, og så bærer det rett til fjells, til lodgen "Eagle's Nest". Det har begynt å regne, og det er ikke måte på regn når det først regner. Veiene er smale og svingene, så jeg holder for øyene flere plasser. Men Simon er en god sjåfør, og vi passerer små huskruller langs veien, hvor folk er travelt opptatt med hverdagslige gjøremål. Vel oppe på den lille parkeringsplassen står tre damer med oppslåtte paraplyer og venter på oss. Vi går den siste, bratte kneika opp til "Ørnereiret", som også er en teltleir.
Resepsjon, restaurant og bar er et stort rom med bord og stoler, og overnattinga foregår i telt i senger, med et slags overbygg, og dette er budsjett-klasse. Men utsikten her er spektakulær og kan ikke måle seg med noe. Det må være spennende å overnatte i telt og du kan høre løvebrøl og mange andre spennende lyder i natten...
Her er det flere andre folk også, noen er klare for "game drive" i parken og noen sitter og spiser ved bordene. Vi får servert juice og popcorn og får ladet mobilene våre.
Vel nede igjen tar vi samme veien tilbake til Rwakobo Rock, - og plutselig ser vi giraffer! Vi roper ut og Simon stopper bilen. Høyreiste og majestetiske går de i raskt tempo et stykke fra oss inne i bushen. Så flotte dyr! Vi ser også en hel gjeng med zorillaer (mini gorillaer) som leker og har det gøy. Vel framme ved bilen vår i 16-tiden tar vi farvel med Isac og Simon og starter på hjemveien. Det er over for denne gang, men du og gøy det var! Bare så altfor kort! Ikke fikk vi se solnedgangen og ikke fikk vi badet i bassenget og kost oss i hengestolene på lodgen. Vi har noe til gode...
Gribbemøte og langhorna kuer
Vi ligger en time etter skjema og må først tilbake de ni kilometerne på den grusomme veien før vi kommer til hovedveien. Vi kjører i snilefart. Plutselig ser vi en stor flokk med gribber som har funnet et bytte og sitter rundt det i en stor sirkel.
Et sted blir veien sperret av en stor flokk med langhorna kyr, og det er ikke akkurat enkelt for James, som bare må kjøre mot dem og gjennom flokken for å komme fram. De flytter seg nemlig ikke før de blir dyttet på.
Endelig er vi tilbake på hovedveien mot Kampala og Forest Cottages. Det er kaos-veier, ingen gatelys og vi blir stadig blendet av lys. Det er helt mørkt langs veien, men markedene er oppe. Folk fyrer bål, og de har satt opp små lykter der de sitter ved sine små boder med bananklaser, og sirlig oppsatte "pyramider" av tomater og poteter. Håpet er at det skal friste noen til å stoppe og handle.
Så fort det er litt kø, og trafikken stopper litt, springer selgerne ut i veibanen og inn imellom alle bilene og byr fram sine varer. Det være seg grilla kjøtt på pinne, grilla bananer, stekte gresshopper eller grilla mais. Innimellom disse kjører boda-boda-syklene, så her må en ha beinet på bremsen hele tiden. Det er ofte flere passasjerer enn en på sykkelen og den kan også være overlesset med saker og ting...
Det er slitsomt og vi kjører mellom 40-60 km i timen. En sjelden gang er vi oppe i 80. Eksosen merkes godt når vi nærmer oss Kampala og vi drømmer om en oksygenmaske. Ja, så forferdelig er det på veiene her! Vi er heldige som kan dra hjem til ren luft i Norge, mens stakkars alle disse menneskene som må leve her i eksosen...
Vi kjører inn gjennom portene på Forest Cottages kl. 22:45, og har brukt nesten seks timer på 25 mil. Veien er kort til senga i kveld, men vi er fulle av inntrykk!
Mitt tips: Ha minst to netter på safari. Få med deg solnedgangen og ta både dag- og natt-safari. Da får du god tid til å slappe av på lodgen også. Du er alene med tankene, kan nyte naturen og en dag ved bassenget. Safari gir en god opplevelse og du vil ikke angre!
Les også Uganda - Afrikas perle!