top of page
  • Forfatterens bildeLadybird

Nå rømmer vi fra kulde og glatte veier - til Gran Canaria!

Oppdatert: 4. okt. 2023

Aldri før har kroppen lengtet sånn etter å komme seg bort fra vinter og snø noengang... Jeg kjenner det i hele meg at jeg lengter etter varmen! Kanskje det er fordi jeg begynner å bli gammel? Uansett, - jeg skjønner mer enn noen gang før at folk lengter til varme og sol når iskalde vintermåneder inntar gamlelandet. Kanskje dette blir en tradisjon for oss også, - hvem vet? Tanken er i all fall ikke fjern!

Det satt litt langt inne for "fisker'n", men etter litt bearbeiding og smøring, satt han "på kroken". Han liker seg best i gamlelandet, men jeg vet at når han bare er på plass og ikke kan se Norge, koser han seg veldig, og ofte når vi reiser hjem, kan han gjerne tenke seg å komme tilbake, i all fall der og da!


Og siden vi har gode venner som jobber fast som "vinter-assistenter" på Sjømannskirken, og som har invitert oss til å besøke dem i flere år nå, og i tillegg hører om både den ene og den andre av venner og bekjente som skal nedover, booker vi en tur med Ving og setter kursen mot Gran Canaria, en uke i februar. Det blir ikke bare late dager på "beachen", men det kan bli sosiale treff innimellom, - det frister også fisker'n...

Flyet må gå fra Torp!

Fisker'n setter et krav, og det er at flyet må gå fra Torp Sandefjord, men selvfølgelig ordner det seg. Bra flytider er det også, så reisetiden på 5 timer og 35 minutter går ganske så greit.


Vi lander kun litt etter skjema, og blir tatt i mot av hyggelige Ving-verter, som forteller at vi skal gå til buss no. 27, som venter på oss...


Gran Canaria - den 3. største øya

Med oss i bussen har vi Ving-verten Pernille, som ønsker oss velkommen til Gran Canaria og ho forteller litt om øya og det vi ser langs veien.


Gran Canaria har hele fire klimasoner, og hører til den Nord-afrikanske klimasonen. Helt nord på øya ligger hovedstaden Las Palmas, og navnet har den fått pga alle palmene. I nord er det som regel mye kjøligere enn i syd, og mye grønnere pga at det regner mer i vintermånedenene. Nordøst på øya kan det ofte blåse litt mere, men runder du sydspissen på øya er du sikret det varmeste og fineste været, for her er klimaet subtropisk. Og det er også her de fleste turistene drar. I vest er det bratte klipper som stuper ned mot havet.


Gran Canaria har kanskje det beste og det mest stabile været i hele verden? ( I all fall i følge anerkjente amerikanske meteorologer og flere vitenskapelige klima- og vær-undersøkelser.)


Vi ser vindmøllene langs veien og leser at Gran Canaria har bygget 60 vindmøller, i tillegg til 12 sol-kraftverk. Vi oppdager etterhvert at til og med i gatelyktene er det solcellepaneler. Virkelig smart! Ellers er GC, likhet med alle de andre Kanariøyene, bygd opp av vulkanske bergarter for ca. 14 millioner år siden. Naturen er vill og vakker, og blir kalt et mini-kontinent pga de store variasjonene i landskapet.


Øya tilhører Spania, og er den 3. største av Spanias 13 øyer. GC er den nest sørligste av Kanariøyene, en øygruppe i Atlanterhavet, og ligger bare 197 km fra den nordvestlige kysten av Afrika. Øya er nesten helt rund, med en diameter på ca. 50 kilometer, og har en liten utvekst i form av en halvøy (La Isleta) i nord. GC har et areal på nærmere 1560 kvadratkilometer, og er den nest største i folketall, av de syv bebodde Kanariøyene, står det å lese på Wikepedia.

Kanariøyene består av syv øyer, som ligger nordvest for Afrika, og har ett av verdens beste klima.


Sikkert feriemål i vintermånedene

Gran Canaria er selve klassikeren av de syv forskjellige øyene som hører til Kanariøyene. Helt siden 50-tallet har reiseglade nordmenn reist sørover til varmere vær og lysere kvelder, og fortsatt er det tusenvis av oss som velger Gran Canaria når ferien skal bestilles.


Temperaturen er riktignok litt lavere nå i februar enn den pleier å være for årstiden, men 17 - 20 pluss-grader er fantastisk, når vi kommer fra minus-grader og holke. Noen fortalte oss at det hadde vært uvanlig varmt ved juletider og i januar i år, og at det derfor er en litt kaldere periode akkurat nå.


Vi passerer Bahia Feliz (hvor vi var i 2016), ser skiltet til San Augustin og Playa del Inglés, runder sydspissen med Maspalomas og tar etter hvert av til Arguineguin, som er vårt reisemål. Vi er framme ca. klokka 16 ved vårt hotell; Bull Dorado Beach & Spa, og sjekker inn og tar heisen til 9. etasje!


Rom 910 - øverst og med havutsikt!

Vi har to roms leilighet med havutsikt, men kun frokost. Vi vil være fri til å spise hvor vi vil, og tenker å farte litt rundt på øya. Leiligheten er fantastisk og har en veranda mot sørvest, så vi får med oss solnedgangen, hvis vi er hjemme...

Leiligheten er kjempekoselig, og alt er perfekt, både seng, bad og stue med kjøkkenkrok, kokemuligheter, kjøleskap og alt du måtte trenge for å ordne deg sjøl et måltid. Her er tv med internasjonale kanaler, og jammen får vi inn Nrk1 også, men det er den eneste norske kanalen. Leiligheten har kun et minus; en helt håpløs sofa å sitte i, den er hard og har en rygg som ikke innbyr til avslapning, men ellers er alt helt toppers!


Bull Dorado - et populært hotell ved strandpromenaden

Etter at vi har fått pakket ut tar vi en runde rundt på hotellet, for å bli kjent, for i dag vil vi bare roe oss ned her.


Vi bor på toppen, og rett borte i gangen er det trapp opp til taket, hvor det er solsenger og et lite boblebad. Hvis du ønsker å ha det stille og rolig er dette stedet for soling og avslapning. Vi må bruke nøkkelkortet for å komme ut på taket.

Et stille og rolig sted, med ikke så altfor mange solsenger. Og utsikten er det ingenting å si på!

I 5. etasje ligger resepsjonen og inngangen fra gateplan. Foajéen er kjempestor og videre innover er det bar, med koselige sitteplasser og utsikt til sjøen.


Hotellet er bygget i 1990, og sist oppusset i 2002, men i våre øyne var det ganske oppdatert overalt, men mulig andre rom ikke er like fine som vårt? Det er hele 195 rom på Dorado, som er bygget i vinkel og med basseng og solseng-områder ut mot strandpromenaden og havet.

Utsikt fra 5. etasje og barområdet.


Hotell Bull Dorado Beach & Spa har en rolig beliggenhet ved den lille stranden Costa Alegre i Arguineguin. Hotellet har et stort bassengområde med solsenger og palmer. Det er gåavstand til restauranter, småbutikker og kort vei til det meste.

Nede ved bassengene er det full aktivitet, og akkurat nå foregår en treningsøkt. Her er bassenger for store og små, både inne og ute. Her er badstue, wellness-area, treningsrom og spa. Og underholdning på kveldene.

Buffet-middag på Dorado

Første kvelden blir det buffet-middag på hotellet, og her er det nok å velge i. Det er hyggelig å spise her, og se hva de har å tilby, men som vanlig ender vi opp med å spise for mye. En veldig rikholdig buffet, både til frokost og middag, og mange har "all inclusive".


Fotos: Øverst til venstre og høyre, nederst til venstre og høyre; Tron S. Mathiesen.


Etter middagen bærer det ut ved poolen for å nyte kvelden og noe godt i glasset.

Til og med på do er det lekkert!

Valentines-dagen på hotellet blir markert med hjerter og gratis drinker!

Solnedgang fra trappeoppgangen i Dorado Beach & Spa! Hotellet er omsluttet av et vakkert, varmt lys!

Aldri hadde jeg trodd at jeg skulle trives i et "fuglefjell" som dette. Vanligvis liker jeg helst små, lave hoteller og bungalower, men akkurat dette var slett ikke så ille. Du har privatliv, selv om du sitter på "fuglefjellet".


Arguineguin - byen hvor alle de norske bor!

Arguineguin er favorittbyen for veldig mange nordmenn som overvintrer på Gran Canaria. I denne lille fiskerlandsbyen, helt sør på øya, har så mange nordmenn kjøpt seg leilighet for å tilbringe flere av årets kalde måneder i dette gode klimaet, at byen blir kalt for "norskebyen". Her er norske flagg og du hører norsk overalt du går, til og med kelnerne på restaurantene har lært seg noen faste gloser.


Her finner du et av de beste mikro-klimaene i hele verden, og ifølge WHO er klimaet i Arguineguin, og da spesielt på sørsiden av Gran Canaria, et av mest stabile stedene værmessig, både med tanke på luftkvalitet og solsikkerhet, ikke rart at det gjør godt for både helse og sinn.


Det har blitt etablert norsk skole her, med både barneskole og videregående skole.

I tillegg ligger sjømannskirken på Kanariøyene her i Arguineguin, og det er ikke mere enn 200 meter bortover strandpromenaden så er vi der.


"Sjømannskjerka" med verdens beste vafler!

Vi spaserer den korte turen bort til Sjømannskirken, som er strategisk plassert, midt på strandpromenaden i Arguineguin. Nå skal vi møte Marianne og Tron, våre gode Kragerø-venner, som jobber som vinter-assistenter på kjerka, og har gjort det i noen år nå.


I et intervju avisa KV (Kragerø Blad Vestmar) hadde med dem i fjor, har de uttalt at det bor mellom seks og sju tusen nordmenn fast i områdene sør på Gran Canaria i vinterhalvåret. I tillegg kommer titusener av turister hit på vinterferie. Med over 80.000 besøkende i året er Sjømannskirka i Arguineguin den største av de 29 norske sjømannskirkene. Her er det blant annet rundt 100 vigsler i året.

De stortrives i jobben, med varierte oppgaver, men de har travle dager fra tidlig morran til sene ettermiddagen, og fri hver mandag. "Du må smake på vaflene", sier Tron, - "de er nemlig kåret til verdens beste mange år på rad!" Og det er ikke uvanlig at de steker over 600 plater på gode dager!

Vi senker skuldrene og nyter både kaffe og vafler. Og vi er ikke alene her. Det er en strøm av mennesker som kommer innom. Og på vei til toalettet åpenbarer biblioteket seg. "Her er det bare å låne deg en bok hvis du vil ha noe å lese på", sier Marianne.


Turistmagnet med lokal sjarm

Når vi følger strandpromenaden videre østover fra Sjømannskjerka, passerer vi bystranda "Las Maranuelas". På innsiden av veien her ligger små, hyggelige restauranter på rekke og rad , med havutsikt! Og vi har hørt at en av dem har byens beste sangeria. Den vil vi teste på tilbakeveien!

Vi følger veien mot den gamle bydelen hvor lokalbefolkningen holder til og lever sitt kanariske hverdagsliv. Her er husene malt i glad-farger, som er veldig typisk for det spansk-talende folket, og har beholdt sin lokale sjarm! Her går livet i det vante og her er det heller ikke så mange turister å se.

Her, helt øst i byen, har vi utsikt til den nye "El Perchel"-stranden, som åpnet i september 2022. Rett innenfor ligger kaféen til Norskeklubben, hvor de serverer norsk, hjemmelaget mat hver dag.


Det er egentlig litt norsk overalt i Arguineguin. Den norske skolen har rundt 200 elever og 40 ansatte. Det er norske leger, tannleger, norske eiendomsmeglere og norske varer i butikkene. Og til og med norsk frisør!


Byens beste sangeria - før vi går "hjem"!

Vi er tilbake ved bystranda, hvor også våre venner bor, med byens beste utsikt.

Fisker'n rusler innom et "marked", som har allverdens krimskrams til en billig penge, og vi kommer ut igjen med litt av hvert...

Og akkurat her... ved siden av det rosa huset hvor Tron og Marianne bor, ligger restauranten med noen få bord ut mot gata. Her er det!


Bar "Piporro el Cazador" innfrir. Det er veldig lenge siden sist vi smakte sangeria nå, - og den er skikkelig god! En høydare! 😍


Vi rusler den korte veien, langs gatene denne gang, til vi kommer til rundkjøringa med "hval-rumpa", og så er vi tilbake på "Dorado beach & spa". Vi har sett flere ATM'er langs veien, og det lønner seg å ta ut her og ikke på flyplassen, for å få den beste kursen.

Vi har vært i Arguineguin, så vidt innom, en gang i 2016, men først nå oppdager vi byen. En stille og rolig plass med kort vei til det meste.


Liker du å gå er det bare å følge strandpromenaden vestover, hvor du kan gå ganske så langt. Tettstedet Patalavaca har nesten vokst sammen med Arguineguin, og her er det også gode restauranter. Fortsetter du videre (20 minutters fra Arguineguin), kommer du til Anfi Beach, en av kanariøyenes beste strender, med kritthvit korallsand.


Markedsdag - "Mercadillo" de Arguineguin

Hver tirsdag er det markedsdag i Arguineguin. Stedet for markedet er på parkeringsplassen foran Den Norske Klubbens lokaler. Her finner du blomster, grønnsaker, smykker, naturprodukter, klær, vesker, sko, undertøy m.m. Tidspunkt: kl. 10:00 - 14:00.

Markeder er gøy, så det må vi få med oss. Etterpå nyter vi en fantastisk lunsj på en av de lokale restaurantene nede ved bystranda.

Har går praten og stemningen er på topp! Det er markedsdag i byen og det merkes, - den dagen er det er ventetid for å få bord på restaurantene langs havna.


"Calima"-dager er litt kjipe dager

Noe du må ta med når du reiser til Gran Canaria, er dager med "calima". Det er et værfenomen som innebærer het vind fra sør, sørøst eller øst, som forekommer over Kanariøyene flere ganger hvert år, uansett årstid. Det er i gjennomsnitt 20 calimaer på øyene hvert år. Calima oppstår ved et høytrykk over Nord-Afrika som drar ut mot en passende kaldfront nord for Kanariøyene, står det å lese på Wikepedia.

Mandagen var fridagen til våre venner fra kjerka, og vi hadde planlagt å ta bussen til Bahia Feliz og gå strandpromenaden tilbake; via Playa de Augustin, Playa del Ingles og over Maspalomas-ørkenen med fyret, og ende opp i Meloneras, med lunsj underveis.


Gjennom tusener av år har det blåst sand fra Sahara til Gran Canaria, og i årenes løp har nettopp sanda samlet seg opp i Maspalomas, og blitt til en liten sand-ørken i miniatyr. Et populært sted, spesielt for fotografer.


Men den gang ei, - med sand fra Sahara er ikke det så smart å gå over ørkenen. Så det må jeg ha til gode til neste gang. Tron har en app som viser hvor ille dette er, og i dag er det lilla farge mellom klokka 10 og 11. Men appen tar utgangspunkt i Playa del Ingles, som er nordøst for oss, og det en skal unngå er for mye anstrengelser, så vi tar en rolig tur i nærområdet i stedet.


Et besøk til landsbyen "El Pajar"

I dag vil Tron og Marianne ta oss med til et lite tettsted litt øst for Arguineguin, nemlig til sementfabrikken og den lille landsbyen El Pajar. Det er ganske grått i været da vi starter turen vår, men det blir bedre etter hvert, så vi merker ikke calima'en så veldig. Vi går forbi kaféen ved Den norske klubben og følger strandpromenaden videre.

Vi følger Parchel-promenaden bortover mot El Pajar, og snur vi oss ser vi Arguineguin i det fjerne.


Kyststripa som forbinder Arguineguin med El Pajar begynner ved den nye"El Perchel"-stranda, hvor de har hentet 3.500 kubikkmeter med sand fra Afrika. Den blir kalt Perchel-promenaden, ifølge nettsiden dagnatt.com, og her starter de grønne banan-plantasjene. Visste du at det var bananer på Gran Canaria? Ikke jeg heller, før jeg kom dit nå.


Ving-guiden fortalte oss at de ikke blir større enn ca. 10 cm, og de får lite vann så derfor er de så små, litt buede og veldig søte på smak. Her på GC brukes de mye til dessert og til den kjente banan-likøren, som de selger over alt. Kanariske bananer blir kun eksportert til Spania og de andre kanari-øyene, så da må vi smake mens vi er her.


Leilighetskomplekset Resort Cordial Santa Águeda

Vi har ikke gått mange metrene før havet dukker opp igjen, og her ligger en flott hotell- og leilighetskompleks; Cordial Santa Águeda. Flatt og fint er det her, og med nydelig utsikt, selv om det ikke er noen badestrand, med det ser ut som hver leilighet har eget basseng.

Den nye strandpromenaden er vakkert anlagt, og heldigvis til glede for de som ferdes i området uten nødvendigvis å være hotellgjester. Cordial, som er en seriøs hotellaktør, har bygget både strandpromenaden og hotellkomplekset i samarbeid med Castillo-familien (tomatgreven) og den kjente fotballspilleren David Silva, som er Arguineguíns store bybarn, leser vi i dagognatt.com.


Tettstedet for fiskerne fra Telde

Vi kommer inn ved nedre del av stranda som ligger i bukta ved Sementfabrikken. Og jeg er nysgjerrig på dette stedet, og må selvfølgelig gjøre litt research på nettet. På nettsiden grancanaria2000.com er det mye å lese, og om dagens El Pajar står det at tettstedet oppsto rundt år 1900, da mennene i noen familier fra Telde (en by nordøst på øya) reiste hit for å fiske. Først oppholdt de seg her alene i perioder, men etter hvert ble de mer bofaste og resten av familien flyttet etter. Og siden 1920 har det vært som en liten landsby. En del hus lå også på odden der dagens fabrikk befinner seg.


Den lille blå restauranten i enden av stranda; "El Boya", drives av etterkommere etter en av disse familiene fra Telde. Forløperen til "El Boya" - et 8x8 m stort trehus - ble kjøpt i 1952. I 1957 lå bygningen der innkjørselen til sementfabrikken er i dag, men ble flyttet til sin nåværende plass. Noen titalls fiskere løftet huset fra den gamle tomta til den nye, står det å lese på grancanaria2000. Så morsomt!

Kirken/kapellet og skytshelgenen Santa Águeda

I enden av stranda (bildet til venstre) ligger et lite kapell, gravd inn i berget over stranda. Over plassen foran inngangen er det spent opp et skygge-seil, så her kan en sitte og gi rom for tanker og nyte utsikten over El Pajar.

El Pajars skytshelgen er Santa Águeda, jomfru og martyr, som døde på Sicilia rundt 250 e.Kr.

I februar feirer "los pajareros" (innbyggerne i El Pajar) Santa Àgueda. Etter messen i det lille klippekapellet bæres skytshelgen-ikonet gjennom gatene. Om kvelden begynner festlighetene. Til stede er borgermesteren, innbyggerne, slektninger og utflyttede "pajareros". Denne helgenen skal beskytte dem mot ild og dødsbrann. De avslutter dagen med et felles måltid, der så å si alle i den lille landsbyen bidrar.

Da skjønner jeg hvor resorten har hentet navnet sitt fra...


Vi starter på tilbakeveien, passerer skolen og landsbyens kulturhus. El Pajar tilhører kommunen San Bartolomé de Tirajana, mens Arguineguin ligger i nabokommunen Mogan.

Sementfabrikken - landemerket sør for Arguineguin

På tilbaketuren passerer vi igjen sementfabrikken, som fortsatt er i full drift. Sementverket i El Pajar, er - og har vært - svært viktig, både for bosetting og arbeiderplasser i området. (Den startet opp i 1957/58.) Det foregår en heftig diskusjon, ifølge nettsiden dagnatt.com, om sementfabrikken og havnen i El Pajar. Kanskje må sementfabrikken vike for et nytt luksushotell? Det vil tiden vise...

Søndagskveld i fiskerlandsbyen i sør

Tilbake i Arguineguin tar vi turen innom Den katolske kirken, som huser Sjømannskirken hver søndag, da finner nemlig rundt 250 norske kirkegjengere veien til gudstjeneste.