Villahermosa - 10. februar 2002
Vi er i staten Tabasco, nærmere bestemt på ADO stasjonen i byen Villahermosa. Og her er vi annerledes og blir beglodd! Vi ser ut til å være de eneste turistene, i alle fall her inne på stasjonen, og vet ikke helt om det er fordi vi skiller oss ut av utseende eller om det er fordi vi har en diger sekk på ryggen og en liten en på magen… Dette er nok ikke en by som blir nedrent av turister og det er kanskje heller ikke en dagligdags affære.
Hotel Choco i Lino Marino
Men uansett ser det ut til å være greit å ta seg fram her, - og ikke minst billig! Vi har bestemt oss for å ta en drosje direkte til hotell ”Choco”, som er først på lista vår, og så får vi fortsette derifra hvis de ikke har rom til oss. (Vi har nemlig ikke booka noen hoteller der vi kommer, men derimot gjort et grundig research hjemme før vi dro, så lista på 1., 2. og 3. hotellet vårt er klar i alle byene som venter oss.)
Drosjene står utafor buss-stasjonen, og det er hauger av dem, så her er det sikkert mer vanlig å kjøre taxi enn å kjøre bil selv? Vi sier vi skal til Constitucion Lino Marino, og han spør om vi skal til hotel Choco? Han får et ”si” og kjører nedover i byen. Det går raskt og koster bare 12 pesos. (Det er virkelig billig å kjøre drosje i Mexico!)
I resepsjonen sitter to unge jenter og en gutt. Ingen av dem kan engelsk… De har ledig rom til oss, men det står 465 pesos for et dobbeltrom på tavla. Oj, - det var en helt annen pris enn den som ble oppgitt på nettet. Jeg leverer ”hotelguide”-kortet mitt, men da bare rister de på hodet. ”Hva er dette for noe?” Noe slikt har de aldri sett før. De kniser litt, og gutten skriver hvor mye vi skal betale for rommet, og da er det pluselig 357 pesos pr. natt. Så bra!
Jeg blir med piccoloen opp for å sjekke rommet. (Det er tydeligvis vanlig at man godkjenner rommet her!) Det er veldig koselig, men nok en gang har vi fått rom mot gata, og ikke den hyggelige bakhagen som vi så på bildet på nettet. Men vi bryr oss egentlig ikke så mye om det, da vi sover uansett.
Vi slapper av på rommet, og får til og med sove litt, før vi rusler nedover mot sentrum. Piccoloen følger oss utenfor og peker nedover. Han bare flirer, men er en høflig og hyggelig fyr. Det er ikke langt å gå til ”Zona Lux”, og det går greit å finne fram, men noe som vi har blitt helt avhengig av er Lonely Planet-boka! Det er et kjempeverktøy, og spesielt bykartene, oversikt over hoteller, severdigheter og spiseplasser.
Den "beryktede" Villahermosa er en hyggelig by!
Ifølge boka har Villahermosa 301.200 innbyggere. "Her i sentrum er det varmt, overbefolket og møkkete. Villahermosa er alt annet enn en vakker by", sier Lonely Planet. Vi er ikke enige! Vi synes byen er kjempekoselig og slett ikke så ille som beskrevet!
Søndagsåpne butikker og marked i Zona Lux
Det er søndag i Villahermosa, men de fleste butikkene er åpne. Vi kommer til gågatene, med kjempefine butikker. Vi finner et slags marked med brente CD-plater, og jeg finner en dobbelt CD til 30 pesos av Juan La Guerro (den musikken vi likte så godt på restauranten i Merida). Lene kjøper fire for 50 pesos av musikk ho har hørt på musikk-kanalen på TV de siste dagene. I en accesories-butikk går vi omtrent berserk, og klesbutikkene selger topper og bukser til 79,- og 99,- pesos. Her er det mye fristende, men det stopper seg selv, - sekkene er allerede fulle!
Det er mye folk ute i gatene i dag, og de har pyntet seg. Kanskje fordi det er søndag? Vi blir beglodd overalt. Er det virkelig så uvanlig med turister? Byen er kjempekoselig, og vi inntar lunsjen på en Domino-kafe. Internett-kaféen er stengt, så ingen mailsjekking i dag.
Olmec-byen i La Venta
Vi har planlagt å besøke ”Parque-Museo La Venta”, og tar en drosje dit. Parken ligger tre kilometer utenfor sentrum og drosja koster 14 pesos. Det koster ikke stort å komme inn heller, sammenlignet med hjemme. Vi betaler gladelig 20 pesos pr. person.
På innsiden kommer vi først til ZOO. Her er dyr fra Tabasco-regionen og områdene rundt. Her er fargerike macaws og tukaner, pumaer, jaguarer, gaupe, oceloter, hvithalet rådyr, edderkopp-aper, krokodiller, mange slags slanger, ara-papegøyer pluss mange flere. Det er gøy å gå rundt, og vi knipser bilder og slapper av med kaffe underveis.
Så kommer vi inn i den delen som er museum fra ”The Olmec city of La Venta”, nå bygd på en øy i parken. Carlos Pellicer Càmaras grunnla denne parken, som består av 34 olmec sten-skulptuerer omringet av tropisk jungel på alle kanter.
Det var den danske arkeologen Frans Blom, som sammen med noen andre, fant disse flotte statuene på tidlig 1940-tallet. Bl.a. fem kollossale Olmec-hoder, skulpturert fra ”basalt”. (Den største veier 24 tonn og er mer enn to meter høy.)
Den morsomme "fotspor"-stien
I parken er det laget en sti med ”fotspor” som vi skal følge. I starten på ruta står et enormt stort ”ceiba”-tre (mayaenes hellige tre). Det er spennende å følge fotsporene på den en kilometer lange stien, som slynger seg innover i jungelen, og ender opp på en hengebru, etter at vi har besøkt krokodiller og skilpadder i dammen like ved. Dette er gøy og var verdt hele besøket i Villahermosa!
Parken stenger kl. 17, og siden det plutselig blir mørkt, prøver vi å nå ”hjem” til hotell Choco før mørket faller på. Drosjene står på rad og rekke på utsiden, så dette går som smurt. Vi drar rett til ADO/UNO-buss-stasjonen for å ordne med billettene til Veracruz i morra. Vi kjøper billetter til 09:55 ADO-bussen, og regner med at den tar sånn ca. syv timer. Da er vi framme i Veracruz før det blir mørkt, og det er viktig.
Vi tar en sjangs på å gå den korte veien nedover til hotellet, men det er greit at vi er to. Det er fattigslige huser i kvartalene her, og med Juan´s advarsler i bakhodet, er det best å være forsiktig.
Kveldsmat på "Vips"
Vi roer oss veldig på rommet vårt, og tenker at vi skal bestille mat på hotellet i kveld, så slipper vi å ut mer etter mørkets frembrudd. Da sulten begynner å gnage som verst, slenger vi på oss noe uvant og stikker ned i resepsjonen for å spørre etter restauranten. Men akk, den gang ei, - den ser ut til å være stengt på søndagen. Lene spør på spansk, og får til svar ”manjana”… Hjelp, hva gjør vi? Mat må vi ha, vi kan ikke legge oss så sultne!
Vi blir anbefalt å dra til VIPS, litt nede i gata, men vi må ta taxi! Jenta i resepsjonen var fast bestemt på at vi ikke kunne gå den korte veien. Ho ringer etter bil, og to minutter etter tuter det på utsiden. Like etter er vi i "Zona Lux" igjen, og følelsen av ”å ha stukket av i pysjamas” er påfallende, der vi stiger ut av drosja; nydusja, med vått hår, uten sminke og med ”kosebuksa” på. Men mat får vi, og den er fantastisk; ”burritas de pollo con queso”. Vi tar skikkelig i og bevilger oss dessert også; sjokoladekule med kjeks og cappucino. Bare nydelig! Her på VIPS er betjeningen veldig hyggelig, og faktisk ser vi noen andre utlendinger også. Etter hvert blir det kjempesent, og nå går det i alle fall ikke an å gå hjem. Men vi er ikke mer enn kommet ut av døra, så kommer det en drosje kjørende og stopper for oss.
En prat med Carlos - eieren av hotellet
Tilbake i foajéen på ”Choco"s møter vi Carlos, eieren av hotellet, som prater engelsk og er veldig ivrig og "pratesjuk". Han forteller at han skal til Europa, nærmere bestemt Spania, igjen til sommeren, og ville også besøke Norge, Sveits og Frankrike. Han sier at vi burde prøve å besøke Chiapas og San Christobal mens vi er her i Mexico, for der er det så vakkert. Vi tar imot brosjyrer selv om vi vet at vi ikke skal den veien denne gangen.
Han forteller forresten at bildet av hotellet på nettet er arrangert, og at de ikke er med i noe ”hotelguide.com”. Han sier at det er ”the goverment”, som har ordna alt og fått hotellene ut på internett, men hotellet kjenner ikke til det i det hele tatt. Han synes det er litt flaut, for noen grønn hage og flott uteplass finnes ikke på hans hotell. Er det mulig at det går an å gjøre sånt!?
Vi snakker litt om reiseruta vår og han mener at La Paz og Baja er mer interessante for oss enn Copper Canyon og Chihuahua. Han takker oss for oppholdet i Tabasco og ønsker oss god tur videre! En hyggelig fyr!
I seng kl. 22:30, hvor vi skriver litt, skravler litt og setter klokka på 07:30. Og vips, - er vi langt inne i drømmeland…