• Ladybird

En dag på "Kvinneøya" - Isla Mujares

Oppdatert: 29. mai 2019

Playa del Carmen/Isla Mujares - 01. februar 2002


Jeg våkner til klokka som ringer 06:30. Vi skal  på tur i dag, til Isla Mujares – kvinnenes øy!  En uke har vi vært her nå – og det har gått så fort, samtidig som det føles lenge… Jeg går i dusjen for å kjøle meg, og etter hvert våkner Lene også.



Vi er klare for frokost 07:45, og i dag velger vi meksikanske egg, i tillegg til ”toast & ham”, juice og kaffe. I dag er det tid for malariatabletter igjen. Begge to blir litt kvalme etter frokosten i dag, men det er mulig det kan være tablettene. De kan gi bivirkninger, og en av dem er kvalme…


Utenfor Cancun ligger "Kvinneøya"

Vi får drosje med det samme vi kommer til 10 avenue. Det er så greit med drosjene her, og prisen er alltid 10 pesos rundt her i Playa. Vi står i feil kø og venter på å kjøpe bussbilletter til Cancun, men da vi oppdager at køen vi står i går til flyplassen, og ikke til Cancun downtown, er det ikke kø i det hele tatt, så vi går rett på bussen. Det tar 1 time og 15 minutter, med sval aircondition og gode seter. Da vi går av på buss-stasjonen i Cancun, orienterer vi oss litt og sjekker at bussen går tilbake hvert 10. minutt helt til midnatt.  Det er virkelig storveis!


Vi har lest i Lonely Planet-boka at vi burde ta en buss til Puerto Juárez (eller Punto Sam) – Rute 13. Det koster ikke stort, men vi lurer på hvor de går ifra og går til informasjonen. Den hyggelige, unge mannen håndhilser på oss begge og spør hva han kan stå til tjeneste med? (Du verden, - hvilken oppdragelse har de fått her?) Vi sier hvor vi skal og spør etter bussen. Han forklarer og peker, men sier vi heller burde ta en drosje. Det koster bare 40 pesos, og da slipper vi å stå i kø og kanskje vente en halv time. Ok, - vi går for det. Han følger oss rett på utsiden av bygningen, snakker med drosjesjåføren, lukker døra etter oss og sender oss avgård med et ”take care”.


Mujares - "backpackers paradize"

Det tar ca. fem minutter til ferjekaia. Der blir vi møtt av nye hjelpsomme menn som spør hva vi ønsker? De selger tur til Mujeres for 168 pesos, inkl. snorkling, svømming med haier og skilpadde-titting. Vi orker ikke mer guida turer, og sier vi vil ta ferja. Klokka er 10:58 og han peker mot ”hurtigferja” som ligger klar for avgang. Vi går rett på og skal betale om bord. Ferja er stappfull av meksikanere, men også en del turister.


Turismen har begynt å komme hit også, selv om ”El Gallo” (fra chatterommet) sa at dette fortsatt var ”backpackers paradize”. Etter en kort ferjetur, ser vi at dette er noe helt annet enn Cozumel. Ingenn pågående selgere og ikke mye folk.  Kun fire hovedgater, og de er smale, og med tverrgater i mellom. Vi går rett opp gaten Morelos , til vi kommer til ”Miguel Hidalgo”, og går den mot nord. Det er så koselig her, og det morsomme er at de eneste bilene som kjører her, er golfbiler, i tillegg til scootere. Og de kan leies!


Vi sjekker ut hvor vi finner ”bookstoren” og ”caffeshop”en som jeg ble tipset som. Bokhandelen, med både nye bøker og ”byttebøker” er veldig spesiell. Inngangsdøra er delt i to, og det er bare den øverste delen som står åpen. Da vi åpner den nederste døra, for å komme inn, kryr det av kattunger og hundevalper over alt. Flere hyller med brukte bøker fyller veggene. De kan kjøpes for en billig penge. Noen PC-er er det her også, og mellom kl. 13 og 17 er det ”happy hours”, og da er det halv pris på bruken av pc’ene. Kaffeshopen, på andre siden av gaten, så også veldig hyggelig ut, så vi bestemmer at vi vil stikke innom på tilbakeveien.



"Koskosnøttstranda" - her kommer vi...

Nå vil vi til standa på nordenden av øya – det er målet vårt; ”Playa Los Cocos”. Det er ikke langt å gå, og en fantastisk palmestrand møter oss. Vi finner oss en plass i skyggen av en palme. Det er godt med folk her også, - men kan ikke sammenlignes med stranda vår ”hjemme”, som er overfylt omtrent bestandig. Det viser seg at det er mer langgrunt her, og det er kanskje et minus… De små meksikanerne, både kvinner, barn og mannfolk, selger sine håndarbeider, saronger og vesker her også.


”Kokosnøtt-stranda” lever opp til navnet sitt. En liten, tett meksikaner kommer vandrende med en stor sekk på ryggen, og en kjempestor kjøttøks i handa. Han går rundt og roper ”COCOS”, og da skjønner vi at det er kokosnøtter han selger. Han kutter skalken på kokosnøtta og vet akkurat hvor grensa går for at ikke melka skal renne ut. Han stikker et sugerør oppi, og sier: ”Aqui tiene”.



Nok en deilig dag blant sand, vann og palmer, men i dag er vi mest i skyggen. Vi leser, skriver og slapper av. Det er deilig bare å ligge og stirre opp i den blå himmelen som skimtes mellom palmegrenene. Klokka nærmer seg 15:30, og magen skriker etter mat. Vi går for å nyte en ”corra comida” (”dagens”). Vi finner en koselig plass; ”Mesondel Buranero” (The pirates Inn), men de har ikke dagens. Vi velger noe annet meksikansk… og veldig godt!





"Cosmic Cosas" - kaféen for hjemløse dyr

Så er vi tilbake på den koselige internettplassen vi var innom da vi kom. Bokhandelen ”Cosmic Cosas” er akkurat så spesiell, intim og med sjel, som jeg har blitt fortalt. Internett kafé, bruktsalg av bøker og ”hjem” for hjemløse kattunger og hundevalper. På veggen henger skiltet ”You can adopt an island animal!!”


Her kan du komme for å bytte/eller kjøpe bøker for en billig penge, skrive en e-mail hjem eller kanskje bare kose litt med en kattunge… Ta en hundevalp med på en luftetur, eller gi litt penger til dyrefor. En herlig kombinasjon, - rotete, men likevel koselig… Sofaer, soveplasser for dyra, PC’er, bøker, matskåler og kattedoer… om hverandre… Vi sjekker mailboksen først og betaler kun 10-15 pesos for en time. Jeg kjøper en bok av Barbara Taylor Bratford og Lene koser litt med en kattunge.


Så må vi ha kaffe, og på andre siden av den smale gata ligger ”Aluxes Coffee House”, de som jeg ble fortalt hadde så koselig vertskap. Vi slapper av med en cappuccino og en caffe latte, før det begynner å skumre, og vi må tenke på tilbaketuren til Playa del Carmen.


En øy å forelske seg i...

Det er virkelig koselig her i denne lille byen, med smale gater, friske, litt grelle farger på murhusene; turkis, klar grønn, oransje… Utenfor kaffebaren er det plassert små trestoler, så folk sitter ute og følger med. Det er kjempevarmt, sikkert 26-27 grader, og nå som mørket faller på og sola har gått ned, begynner byens befolkning å komme ut i gatene. Gamle koner og menn sitter utenfor husene sine, konene ivrige med strikketøyet og hunden ligger og sløver i et hjørne. Alle folk her smiler og hilser blidt. Det er en fredelig og avslappet stemning på denne øya.


Vi rakk bare å besøke nordenden av øya, men i sør ligger nasjonalparken, fyrtårnet og gamle maya-ruiner, og man kan spasere på koselige stier langs klippene. Vi rekker ikke ”turtle-farmen”, som vi hadde tenkt å se på, men det gjør ingenting. Alt det andre får vi spare til neste gang, - for her vil vi gjerne tilbake! Vi forelsker oss helt i denne øya, både Lene og jeg.


Kvelden avsluttes med "Ricky Martin"

Vi går i mørket mens vi kjenner  den varme vinden stryker lett rundt oss, der vi spaserer tilbake til kaia. Klokka har så vidt passert 18:00, og denne gang må vi vente litt på ferja. Det er mest ”innfødte” som drar over nå, ferja går helt til midnatt, så en kveldstur til ”byen” er jo derfor fullt mulig.


Hjemturen går som smurt. Drosjene står klare da vi kommer til kai,  kun seks minutter og vi er  tilbake på busstasjonen i Cancun. Vi kjøper  billett, og går rett på bussen, som går hvert 10. minutt.  Vi er tilbake i Playa i 19-tiden, og rusler nedover hovedgata som er full av folk som er ute og nyter den fine kvelden.  Vi har bestemt at vi vil slappe av hjemme i kveld, svette og litt solbrente etter en lang dag i sola.


Foran oss går en gutt som vi har sett flere ganger, og grunnen er nok at vi synes han ligner på Ricky Martin. (Senere av oss bare kalt Ricky.) Han har hvit bukse, svart, kortarma skjorte og har en mikrofon i hånda. Virkelig en stilig kar… Kanskje han skal ut å synge et sted i kveld?

Vi går rett i dusjen, - og plutselig hører vi musikk og sang utenfra… Det er ”fest” i hagen i kveld! Selvfølgelig, det er fredag og ”argentinsk aften”, som vi var med på forrige uke. Og, - ganske riktig, det er Ricky som synger. Det går selvfølgelig på spansk, og han har en nydelig stemme.  Vi slapper av på balkongen med pizza, naxos og dipp, mens vi nyter sangen og er med på festen. Nabojentene fra Sverige, på balkongen ved siden av, får besøk av en liten ghekko, de hyler til og får alle gjestene ved bassengkanten til å se opp på verandaen. Trøttheten kommer plutselig, og da er det godt at det er kort vei til senga…


Les neste...


Se forrige

13 visninger
Om meg

Siden kom til fordi jeg elsker å skrive, ta bilder og skape ting. I tillegg syntes jeg det er veldig spennende å reise, - det å utforske nye steder og gjerne komme nær innpå folk og kulturen. 

Les mere

 

© 2018 Ladybirdsreiser.  Proudly created with Wix.com

Legg deg til på epostlista
  • White Facebook Icon